Når vokalisten er tidligere gitarist i ingen ringere enn Kaizers Orchestra, og Skambankt går for å være en live-favoritt blant norske konsertgjengere så er det lov å ha forventninger selv om man selv ikke har de på sine egne spillelister. En slik tilnærming kan resultere i en krutegod konsertopplevelse så vel som å gå rett i dass. Denne? Nå ble riktignok øra mine tidvis Skambankt så goal accomplished, men i dass gikk det så absolutt ikke.
info: det var meningen at jeg skulle hatt med meg en egen skribent som skulle ha anmeldt denne konserten, men han trakk seg i siste liten så jeg fikk den oppgaven og Skambankt var et band jeg absolutt ikke kjente noe til så her er det bildene som teller!.
Med tekster av den slagferdige sorten presentert i et alt annet enn mykt lydbilde befinner Skambankt seg litt i samme gate som Honningbarna. Bare en del mer voksne og definitivt penere antrukket på scenen, men også langt mer hardtslående der de befinner seg i den hardere enden av rockeskalaen uten å noen gang tippe over i normal hardrock. Uten tvil noe som kan splitte folket og jeg tror faktisk at de syntes det var helt greit; foran scenen var det bra med folk som storkoste seg denne sommerkvelden på Trondheim Rocks.
Dette er vel omtrent det punktet hvor flere tenker «hvorfor i alle dager får han skrive om Skambankt? han skjønner jo ikke greia». Jeg kunne ikke ha vært mer enig! Men det var uten tvil en artig opplevelse og deres sorte skjorter kombinert med sceneteppet deres resulterte i en ganske så grei visuell stil på bildene så det ville ha vært reint for gæli å ikke ha publisert de. Musikken? Fansen fikk akkurat det de ønsket seg og det er alt som teller!
