Detta var jo trevelig – ordene runget i skallen på meg under det som ble en aldri så liten sjarmeringsetappe fra britene i Inglorious og akkurat det er en mildt sagt snodig tanke på ha på en rockekonsert på en festival som huser rockeband som Volbeat, Sabaton, Killswitch Engage og Iron Maiden. Men det var jo trivelig. På godt og vondt.
Solen fikk oss alle til å føle oss som slitne fjordlandsretter i en mikrobølgeovn og alt av scenelys var naturligvis søkk borte når Inglorious skulle følge opp Skambankt. Sistnevnte hadde allerede levert et beinhardt sett og var det én ting Inglorious ikke hadde planer om så var det å være beinharde. Heller tvert i om. Inglorious er bandet som er spyttet ut av 80tallet rent musikalsk og 70tallet rent motemessig. Fra stilig til fargerikt antrukket flesket de til med feel-good-rock servert på erkebritisk vis og det er ikke til å legge skjul på at det fungerte sabla godt til tross for at lyden varierte noe voldsomt!
Musikken kan naturligvis dissekeres om ønskelig, eller så kan man slå seg til ro med at man har hørt det før. I diverse utgaver. Dette var den klassiske hardrocken fra en svunnen tid. Riktignok pakket inn med moderne rytmer og riff, men nyskapende var det nok ikke. På en annen side har det så lite å si når det fungerer så godt som det gjorde i denne sommervarmen og bandet danderer det hele med røslige doser med sjarmerende selvironi og humor. Slikt skaper trivsel og underholdning, og selv om det kanskje ikke er det første man tenker på når man tenker på en rockefestival så skader det ikke med slike innslag.
For meg ble det imidlertid litt for trivelig og litt for mykt til å fungere helt 100% i denne settingen. Dessverre. Jeg trodde aldri jeg skulle bruke beskrivelsen «koserock» om noe, men det var nettopp det var og all ære til Trondheim Rocks som hadde nøtter nok til å hanke inn noe man ikke nødvendigvis opplever hver dag.
