Tomterdagen 2016 – En grisegrendt mini-festival med hjerte, sjel og dørgande god musikk

Den indre østfoldske festivalsommeren starter med eminente Spydeberg Rock Festival i slutten av mai, sveiper innom Mysen Sommerfestival i juni og avsluttes med fantastiske Kraftfestivalen i starten av august. Godt innenfor sommervarmen og like godt spredt utover sommeren så har de tre blitt tradisjonelle innslag her ute på landet. Men faktum er at det i tillegg til de store festivalene også spirer og gror i mer grisegrendte strøk hvor lokale arrangører, artister og frivillige går sammen om å gi noe tilbake sin egne små grender. Slikt må naturligvis sjekkes ut så Shownytt tok turen til Tomter denne ikke altfor varme slutten-av-august-kvelden.

Tomter er ei forholdsvis lett tilgjengelig litta bygd langs østre linje og har alle forutsetninger for at folket i nærliggende strøk kan ta toget når det arrangeres festival. Vel å merke når toget faktisk går så en stor takk til NSB og deres buss-for-tog-er-til-å-spy-av-tilbud denne dagen! Velger man- frivillig  – eller NSB-villig – å ta bilveien så kan Tomter fort dra tankene tilbake til introduksjonen av Flåklypa. Det er nemlig litt sånn hundre-og-snørr-og-førti-svinger-langt-inni-skogen-av-typen-perfekt-for-en-norsk-skrekkfilm og når skogen endelig tar slutt befinner man midt i selve sentrum som må kunne kalles for den særdeles landlige og hjemmetrivelige sorten.

Selv er jeg nok vant til litt større kår når jeg først skal på en festival og det er slettes ingen sjeldenhet at vaktene nærmest river fotosekken av meg i frykt for at det kan være noe helt annet jeg prøve å ta med meg innenfor portene. Likeså er det gjerne lange køer og stressa ansatte som som tripper av nervøsitet før startskuddet går.

Denne kvelden i Tomter ble en noe annerledes opplevelse for i tradisjonens tro møtte opp jeg opp i røslig tid og trådde umiddelbart inn i en verden litt utenom det vanlige. Her var det null tjas og mas, alle var i godt humør, og det føltes mer som om å komme inn på en slags hjemme-fest med kun bekjente. Jeg må innrømme at det var mer enn litt uvant, men dæven å hyggelig det faktisk var.

Etter det tradisjonelle åpnings-glasset signert Eventpartner Norge AS (som er godt i gang med å legge Østfold for sine tappekraner) tok jeg en liten vandretur rundt omkring på området som var av den særdeles lille og intime sorten. I alle fall sett i forhold til hva jeg selv er vant med. Passelig godt delt mellom publikumstelt og sceneområdet så hersket det ingen tvil om at her skulle alle få nyte konsertene om de så var av den stående eller sittende typen.

Når startskuddet – etter tidenes lengste lydprøve som første band ut selv kalte det – gikk så var mer enn trygt å erklære årets Tomterdag for åpnet for på scenen sto det lokale coverbandet No Signature mer enn klare til dyst.

no-signature-tomterdagen-2016-2-of-2

Sjarmen med lokale band er at man trer ut av den tradisjonelle musikkbransjen og inn i noe helt annet. Noe som handler mer om lokalpatriosme og vennskap. Et miljø hvor alle kjenner alle og alle kommer sammen for å ha det moro selv om det rent musikalsk kanskje manglet ørlite gran i ett par korte øyeblikk.

Med Carina Homstvedt som frontfigur og rockedronning godt flankert av Linn Andersen på backup-vokal, Leif R. Nilsen på bass, Nick Hennie på gitar og Thomas Sandberg på trommer serverte de et godt og blandet sett bestående og kjente og kjære rockelåter så vel som noe eget material. Det ideelle under en slik opptreden er nok å stå foran scena med en kald en og gi seg over til selve festen, men jeg klarte bare ikke å legge vekk journalisten i meg. For No Signature har som tidligere nevnt litt å gå på, men samtidig er det et band med et langt større potensial enn hva de har fått ut så langt. Nilsen på bass fremsto som en særdeles rolig fyr som allikevel la ned et kraftfullt grunnlag som så vidt jeg kunne høre aldri var ute av synk og dermed var grunnlaget lagt for at Thomas Sandberg kunne dundre såpass løs på trommene at den eneste grunnen til at han ikke stjal showet var Hennie på gitar. Laidback i fremtoningen fikk han gitaren til å nærmest gnistre på scenen og jeg var ikke den eneste som ble noe paff under ett par soloer.

Til tross for at bandet fungerte og alle koste seg så må jeg innrømme at jeg sto igjen med et noe sært inntrykk. De hadde litt å gå på når det kom til det spilltekniske samspillet og det kan vel tenkes at noen av låtene var av typen «nå gaper vi egentlig over litt for mye», men samtidig var det et enormt potensial her. Shownytt har derfor ett par ønsker; finn låter som fungerer for alle i bandet, jobb litt mer med timingen og jobb MYE med selve publikumsflørtingen for gud bedre å fett det her kan bli om Nilsen kommer seg frem mot scenekanten, Hennie finner sin indre rocker og Sandberg får mer lys på seg. Andersen og Homstvedt hadde uansett selve scenekarismaen inne.

Etter denne lokale åpningen var det klart for det som i mine øyne kom til å bli himmel eller helvete. The Ton Up gang er et av disse bandene man har hørt snakk om, men som det er klin umulig å finne noe fornuftig om på nettet. Frå toten med rockabilly på menyen tuslet de slentrendes inn på scenen. Joda, det var en ståbass der. Men det var strengt tatt ikke den klassiske visuelle rockabilly-stilen over gutta og i noen korte sekunder så var jeg ikke aleine om å tenke at dette i verste fall kom til å bli en sabla lang drikkepause i påvente av Sørgekåpe og Grand Cafe.

grand-cafe-tomterdagen-2016-3-of-10

 

Heldigvis var det noen korte sekunder for i det gutta fyrte opp instrumentene sine og vokalist Kurt Roaldsøy tok mikrofonen så sto flere av oss og så måpende på hverandre; jeg har ikke sett en mer energisk vokalist siden jeg så Svein Finneide fra Loveshack på Kraftfestivalen for her var det ikke bare hopp-og-sprett-og-hurra-meg-rundt, men det var en helt egen stil og et forrykende tempo godt blandet med det som er nødt til å være ekte kjærleik for scenen og musikken. Vi snakket rett og slett om en av de mest unike og underholdene scenepersonlighetene jeg har sett på lenge!

Det skadet naturligvis ikke Paul Hennessy på gitar, Tom Erik Sveum på ståbass og Tor Andreas Roseth på trommer gjorde en formidabel jobb med å følge opp den eksplosjonen som holdt i mikrofonen. Her var det aldri snakk om at noen stakk seg frem eller var ute av synk; dette var fire mannfolk som åpenbart hadde kommet sammen takket være musikken og vist seg å faktisk ha et talent for det. Det var vel strengt tatt upåklagelig levert selv om ett par i bandet må innse at pressefotografer ikke biter.

Rent musikalsk ble vi tatt med på en flere tiår lang reise inn i rockabillyens hyperenergiske verden og jeg må innrømme at til tross for at jeg har vokst opp bare et steinkast unna Båstad «Rebel» City med den musikalske utdannelsen det medfører, så serverte The Ton Up Gang et sett stort sett bestående av låter jeg aldri hadde hørt før. Men at det rocket hersker det aldri noen tvil om og plutselig var det full dansefest på området. Ett av de små platåene kan umulig ha vært langt unna å ha endt som sagflis når en gruppe danseglade publikummere tok fullstendig av.

Etter en slik utladning var det naturligvis ingen grunn til å roe ned og det var endelig klart for det som for meg var kveldens store høydepunkt; Sørgekåpe. Noen ganger kommer man over band man faller pladask for og for meg er Kåpa ett av disse få bandene. De har aldri vært i nærheten av «normalen» og det hele har fremstått mer som et musikalsk kunstprosjekt enn et tradisjonelt band. Hvert album har hatt sin stil og det har variert fra kommersiell allsang-rock til kåpe-rock som har vært alt annet enn lett å få teken på, men som har vist seg å by på lag med lag på musikalsk nytelse når man først har investert tid i å høre på hva som faktisk blir servert.

Denne kvelden handlet det ikke bare om at Kåpa besøkte Tomter; det handlet om at Kåpa var tilbake med nye medlemmer og nytt materiale. Slik de gjerne gjør med jevne mellomrom.

sorgekaape-tomterdagen-2016-11-of-16

Resultatet? Helt fantastisk!

Jeg har hørt de live noen ganger og jeg kan ikke huske en eneste dårlig konsert, men jeg kan huske nok av øyeblikk hvor det har føltes som om noe har manglet. Eller at det har vært noe «feil» som de har prøvd å kamuflere.

Inn på scenen valset ett band som ga et helt annet inntrykk enn tidligere. Det var langt mer avslappet og nesten på grensen til «køddent» i ordet mest positive forstand. Det var løssluppen kommunikasjon med publikumet, mer intern spøking på scenen og det hele fremsto som et band som trivdes langt bedre enn før. Og det var før de satte i gang.

For oss som har fulgt kåpa ei stund så hersker det ingen tvil om at bandets sjel ligger hos Kim Georg Lunde og Tor Raymond Petterson; de to startet galskapen, de har vært med hele veien og de har en kjemi som er en fryd å se på for enhver publikummer. Nytt av året var det denne kjemien også inkluderte de andre. Lars Brynjar Pettersen og Henning Ruud føltes som en naturlig del av bandet og jeg kan faktisk ikke huske sist jeg så at det var et så gjennomgående godt humør på hele Kåpa. Det føltes litt som om de nå slapp hele den «vi må presentere oss for mulige samarbeidspartnere» eller «vi har en kontrakt vi må oppfylle«, og bare kjørte på som om de skulle ha vært i sitt eget øvingslokale omringet av sine venner, familie og andre bekjente mens Kim var i en storform jeg ikke har sett han i tidligere.

Ett band er imidlertid sjelden komplett uten en som sitter bakerst på scenen og hamrer for harde livet på trommesettet sitt. Disse har ofte en tendens til å havne litt i skyggen og dermed leve litt i sin egen verden. Noen ser ut som de kjeder livet av seg, andre gir inntrykk av at de har fått i seg noe de tålte dårlig, og så har man de som bare hører hjemme der. Tilbake i 2014 hadde jeg gleden av dekke en konsert med ungdomsbandet I Now Pronounce You og det som slo meg da var at bandets trommeslager relativt ofte stjal showet. Noen har denne evnen til å ikke bare spille så det ryker, men også by på seg selv så det synger etter. Scenekarisma? Scenepersonlighet? Artisteri? Uansett, nå har unge Eiliv Sagrusten fått plassen bak trommene til Kåpa og det er nok få som etter denne oppvisningen ikke er enige i at fyren er en av de mest spennende og lovende trommeslagerne vi har på denne sida av Oslo i dag. Det er denne kombinasjonen av en intens spilleglede, innlevelsen og ikke minst samspillet med de andre som hever det hele til ett nytt nivå og tilfører bandet så vel som låtene enda ett nytt nivå. Nå er det nok bare å håpe på at Kåpa begynner å snekre låter som lar alle få sine egne soloer i rampelyset for nå har de medlemmene til det.

Å følge opp Kåpa er naturligvis ikke umulig og ofte er det jo slik at det siste bandet ut på en festival gjerne er av den ymse sorten som er flinke til å lage liv. I Tomter derimot, der gjør de det så enkelt som at de hanker inn Grand Cafe! Du vet, det bandet som av publikummet ble stemt frem som årets høydepunkt på Kraftfestivalen og som endelig har kommet ut av sitt gamle skall og blitt et rockeband som plutselig har alle muligheter til å bli noe virkelig stort.

grand-cafe-tomterdagen-2016-4-of-10

Hvor kvelden så langt hadde vært en artig og trivelig kveld ute på bygda så hersket det aldri noen tvil om at Grand Cafe lå noen nivåer over dette når de gikk på scena. Det er en profesjonalitet ut av en verden og når de nå endelig har begynte å slippe seg løse så vartes det opp med låter langt større og tøffere enn dette stakkars anlegget egentlig var i stand til å takle.

Selv måtte jeg dessverre forlate arenaen ca en halvtime ut i konserten etter å ha tråkket over på et bein jeg brakk tidligere i sommer og det irriterer meg mer enn litt at jeg ikke fikk meg den siste delen av deres konsert for dette er noe så inni gampeærvva rått å høre live og jeg gleder meg like rått til 2017-sesongen hvor jeg tar det for gitt at jeg får oppleve de live igjen.

Så, hva står man egentlig igjen med etter en kveld på Tomterdagen (festival)? Det faller på sin egen urimelighet å sammenligne med «skikkelige» festivaler som f.eks. Spydeberg Rock Festival og det er det heller ikke meningen man skal gjøre det. Tomterdagen så vel som andre grende-festivaler er lokale happeninger av lokale for lokale og selv om var litt synd at det kom så høggande lite folk så var det er trivelig og vellykket arrangement med lave skuldre, godt humør. super musikk, null køer i baren og en bygdesjarm man ikke finner andre steder enn nettopp på landet. Har festivalen livets rett? Jeg håper det for det er nesten litt sjarmerende å oppleve disse små arrangementene som tar en med inn en verden som egentlig er den samme, men som fortsatt er såpass annerledes at det blir mer en liten opplevelse enn en normal festivalopplevelse. Kudos til arrangøren for ha tatt ansvaret for årets Tomterdag for ikke bare trenger vi flere slike arrangementer, men flertallet av oss har bare godt av å komme oss litt vekk fra by-festivaler og over på slike bygdefester.

sorgekaape-tomterdagen-2016-15-of-16

the-ton-up-gang-tomterdagen-2016-14-of-14

sorgekaape-tomterdagen-2016-14-of-16

sorgekaape-tomterdagen-2016-12-of-16

the-ton-up-gang-tomterdagen-2016-5-of-14

sorgekaape-tomterdagen-2016-13-of-16

sorgekaape-tomterdagen-2016-10-of-16

sorgekaape-tomterdagen-2016-8-of-16

grand-cafe-tomterdagen-2016-10-of-10

sorgekaape-tomterdagen-2016-9-of-16

sorgekaape-tomterdagen-2016-6-of-16

grand-cafe-tomterdagen-2016-6-of-10

sorgekaape-tomterdagen-2016-1-of-16

the-ton-up-gang-tomterdagen-2016-11-of-14

sorgekaape-tomterdagen-2016-2-of-16

the-ton-up-gang-tomterdagen-2016-8-of-14

grand-cafe-tomterdagen-2016-8-of-10

the-ton-up-gang-tomterdagen-2016-10-of-14

grand-cafe-tomterdagen-2016-9-of-10

the-ton-up-gang-tomterdagen-2016-7-of-14

grand-cafe-tomterdagen-2016-7-of-10

sorgekaape-tomterdagen-2016-4-of-16

grand-cafe-tomterdagen-2016-5-of-10

the-ton-up-gang-tomterdagen-2016-4-of-14

 

no-signature-tomterdagen-2016-1-of-2

grand-cafe-tomterdagen-2016-2-of-10

sorgekaape-tomterdagen-2016-3-of-16

the-ton-up-gang-tomterdagen-2016-12-of-14

grand-cafe-tomterdagen-2016-1-of-10

the-ton-up-gang-tomterdagen-2016-13-of-14

the-ton-up-gang-tomterdagen-2016-9-of-14

sorgekaape-tomterdagen-2016-5-of-16

the-ton-up-gang-tomterdagen-2016-3-of-14

the-ton-up-gang-tomterdagen-2016-2-of-14

sorgekaape-tomterdagen-2016-7-of-16

the-ton-up-gang-tomterdagen-2016-1-of-14

sorgekaape-tomterdagen-2016-16-of-16

 

 

Benyttet fotoutstyr:

Nikon d4s | Nikon d750 | Nikon 24-70mm f/2.8 | Nikon 70-200mm f/2.8 | Lowepro Protactic 450 AW | Lowepro Memory Card Wallet | Lowepro Street & Field | Lexar 128GB XQD | Lexar CF 16GB Black Rapid Double Strap

Følg meg på facebook:

Sjekk også ut:

Del denne artikkelen:

Legg inn en kommentar