Staut @ Sentrum Scene 2017 – Oslo’s største låvefest

Året var 2016 og det nærmet seg Spydeberg Rock Festival. Selv var jeg mer enn litt overbevist at det endelig hadde tippet fullstendig for arrangøren når de annonserte at Staut skulle spille. På en rockfestival. Det er imidlertid ingen hemmelighet at jeg ved mer enn en anledning har fått spise i meg min egen forhåndsdømmende skepsis for det skulle vise seg at Staut live var en særdeles trivelig opplevelse som fikk selv de mer generiske rockeskallene til å senke skuldrene og nyte konserten. Det var 2016 på en rockefestival. Nå er det 2017 og med ett nytt album i bagasjen fylte gutta Sentrum Scene til randen. Om det ble fest?

Joda, fest skulle det bli, men kanskje ikke så tidlig som jeg hadde forventet for når jeg ankom Sentrum Scene så var det ekstremt lite folk tilsted og jeg kunne ikke unngå å tenke på at Staut sin fanskare kanskje er mer av typen som vorser så lenge de kan fremfor å stå i kø og fryse edle deler av seg. Det er i alle fall standard prosedyre ute på bygda mi. Den siste halvtimen for konsertstart så begynte imidlertid lokalet å fylle seg opp mens stemningen nærmet seg kokende og den som en gang var kokende gikk over eksploderende av typen «hjemmebrent-apparat som går ad skogs» når Staut viste seg på scenen. Her var det aldri snakk om å kun promotere det nye albumet for når gutta først gjeste Sentrum Scene så skulle det bli en fest for fansen hvor menyen skulle by på klassiske go´biter så vel som nye slagere.

Med Kardemommelov og Den Eine fra det nye albumet JA som kveldens første to låter tok Staut mål av seg om å forvandle Sentrum Scene til Oslo’s største låvefest denne kvelden og det maktet de med glans for er det en ting Staut kan så er det å skru sammen låter som får frem allsangen og den gode stemningen.  Hva annet kan det bli når man finner både feler, kontrabasser og tilsynelatende eldgamle pianoer dekorert med Gul Kamfer (som er er den artigste detaljen jeg har sett på ei scene på noen år!) på en og samme scene?

Fra den friske åpningen gikk det hånd i hånd med nye låter så vel som gamle som varierte fra det rolige til det rocka til det overraskende underholdende. For er det en ting som stadig imponerer meg med Staut så er deres evne til å treffe publikumet på nivå vi alle kan kjenne oss igjen i om det så være seg tekster eller small talk imellom sangene; selv kommer jeg nå for alltid til å forbinde 50 Shades Of Grey med Staut så takk for den gutta!

Denne folkelige humoren nådde uten tvil sitt høydepunkt sånn ca halvveis ut i konserten når gutta dro Johan og Reven På Hønsejakt; to små viser som i klassisk bygdetradisjon kan tolkes i mer enn en retning og og det er sjelden jeg har hørt så mye fnising og latter på Sentrum Scene som jeg gjorde i mellom disse to låtene.

Denne go´lunte humoren og de gjenkjennelige tekstene til side; det å prøve å «anmelde» Staut er i seg selv en tåpelig oppgave for hvordan skal man kunne si noe fornuftig om et band som får de utroligste ting til å skje? Jeg har vært på min del av rockekonserter og jeg har opplevd «ekte» rockeband trykke mindre enn Staut; om de får et ekstra gir når de opptrer live eller om det er først da de kan frigjøre seg fra hele «men på plate skal det låte pent«-«greia» aner jeg ikke, men faktum er at det er et trykk og et engasjement som smitter åkke som hvor stiv man mot normalt er i maska. For det er en noe snodig følelse når man plutselig tar seg selv i små-trampe takta og «er med» under låter som Stugureint, Kom og Slepp Me Inn som fikk det til å smelle i Sentrum Låve’s vegger denne kvelden.

Ett av Norges største band i storform, 22 låter uten nedturer, Sentrum Scene nesten stappfullt med alt fra blodfans til nyfrelste; med hovedrollen i noe som et slags musikalsk vekkelsesmøte på bøgda vartet Staut opp med en flott konsert hvor de tok oss med på en musikalsk reise som en gang for alle understreket deres posisjon som en av (bygde)folkerockens fremste ambassadører på den norske musikkscenen. Nå mangler det bare å gi ut et live-album (eller et best of album) med det samme trykket i lydmiksen for jeg ser ingen grunn til å holde igjen på plate så lenge det trøkkes så rått på scene…


BONUS


          

Sjekk også ut:

Del denne artikkelen:

Legg inn en kommentar