Samfunshelvete @ Spydeberg Rock Festival 2017

Om du hadde gitt meg valget mellom en stor arena med en verdenskjent artist og denne konserten så hadde det blitt denne. Årsaken er enkel for oppskriften på den perfekte konsert går noe så her: et lokalt band gjør comeback på en lokal scene og det med ei låtliste så fengende at alle i det lokale publikumet kan hver eneste strofe. Når vokalisten i bandet attpåtil er arrangør av festivalen så har det gjerne lett for å bli ei helvetes røre og like helvetes livat.

Selv fikk jeg gleden av å høre Samfunnshelvete for første gang tilbake i 2011 og selv da var de en opplevelse på scenen. Låtene er kanskje ikke de som legger hele landet under conversa deres, men de var allerede da en snakkis i det indre østfoldske musikkmiljøet og det med rette.

De siste årene har de ligget noe så der brakk i påvente av en passende anledning for et comeback og det er vel få av de tilstedeværende som kan si noe på valget av den absolutt siste spilleøkten på fredagen på Spydeberg Rock Festival. Det var et slikt tilfelle hvor alle planetene sto på linje, sol og måne lyste samtidig, og kanskje Trump attpåtil hadde en smart tanke denne dagen.

Med absolutt ingen nye låter i bagasjen lå det naturligvis i kortene at dette ville bli en best of konsert og her kom naturligvis de gode gamle slagerne Ole Alkohol, Dans, Penger og Månerakett (og mesteparten av deres ene komplette album). Låtene har ikke bare dette stinget fra deres samfunnaktuelle tekster, men også fra det ekstreme trøkket de legger bak allsangfaktoren og og slikt blir det fest ut av.

Nøyaktig hvor mange som var inne i teltet aner jeg ikke, men selv flyktet jeg fra fotopiten når folk begynte å crowdsurfe og flytte på det lettere massive gjerdet og i det jeg beveget meg forbi den ene høyttaleren føltes det som om noen prøvde å sleggeslå istykker alt jeg hadde av innvoller og det var aldri noen tvil om at de hadde et lite ønske om lydtrøkke istykker slitne festivalgjengere og det fungerte ganske så greit det. Kan nok tenkes att ett par stykker sleit en smule med å stå opp dagen derpå.

Trøkk og låter til sider; det hjelper så lite om man ikke har ett band som fungerer og det kan godt hende gutta har hatt godt av en liten pause for når de gikk på scenen på årets Spydeberg Rock Festival så var det ikke akkurat noen unggutter som sto foran oss, men energinivået og den spillekåte sulten var så heftig at det gjerne kunne ha vært lærebokseksempel på hvordan man skal oppføre seg på ei scene. Selv beit jeg meg i merke i vokalist Kenneth Hansen som også er arrangør av festivalen; at mannen sammen med resten av gjengen har gjort en formidabel jobb med selve festivalen hersker det ingen tvil, men jeg begynner å lure på om mannen hører like mye hjemme på en scene for du kan dra frem alt av de sedvanlige anmelderbegrepene når den her opptredenen skal beskrives, men vi gjør det enkelt; det er rett og slett forbanna moro å se noen kose seg så ekstremt glugg ihjæl på en scene og det skader naturligvis ikke at fyren også har en stemme som passer de her in-your-face-låtene som øl i et festivalglass.

Når jeg tenker meg om kunne strengt tatt årets konsert med Samfunnshelvete minne om den hyperenergiske perlen av en konsert Sløtface leverte i fjor og et bedre beskrivelse kommer jeg rett og slett ikke opp med for Sløtface satte en ny standard i fjor…

 


BONUS


Sjekk også ut:

Del denne artikkelen:

Legg inn en kommentar