KISS @ Kollenfest 2012

Dette blir ikke helt den artikkelen du kanskje forventer for hva gjør du når en av dine største drømmer blir en realitet og absolutt alt går strake veien ad helvete med ekspresstog?

Når dette skrives viser kalenderen 05.05.2017 og det er bare ett par døgn til KISS står på scenen i Oslo Spektrum mens jeg sitter hjemme og mest trolig ser på en eller annen dørgande kjedelig tv-film. Det har seg nemlig slik at KISS er det ultimate målet for de fleste rocke-fotografer og for de fleste av oss så er det også vår egen lille enhjørning; KISS utsteder særdeles få fotopass og kravene som stilles er såpass at de fleste av oss aldri kommer til å oppfylle akkurat denne drømmen. Selv flere av landets største digitale selvstendige musikkblogger har fått avslag denne gangen. En liten og forholdsvis ukjent bloggende fotograf som meg selv? Null kjangs. Men tilbake i 2012 gikk nettopp denne drømmen like mye i oppfyllelse som den gikk rett i dass.

Tvers igjennom fersk og fortsatt i en lærefase klarte jeg i mot alle odds å få innvilget fotopass for Kollenfest hvor bl.a. Billy Idol, Rihanna og KISS skulle spille. Med sekken full av fotoutstyr lå alt til rette for at det skulle bli en uforglemmelig helg og uforglemmelig ble det.

Tidligere på KISS-kvelden så døde mitt Nikon d3s og tilbake sto jeg med et Nikon d700 som i seg selv var et meget godt kamera, men det er ikke til å legge skjul på at man blir noe hemmet av å ha bare ett kamera. I alle fall når man skal fotografere et band som KISS.

Når det nærmet seg konsertstart fikk vi den nedslående beskjeden om at det kom til å være en del pyro innledningsvis slik at piten var uaktuell for vår del, men vi kunne stå ved miksebordet som sto faderlig langt unna. Som en trøst fikk vi beskjed om å kunne prøve å gå blant publikumet etter de tre første sangene, men allerede her hadde selve knipse-kiss-opplevelsen fått seg en real knekk.

For det å stå i miksebordet viste seg å være tilnærmet håpløst selv om jeg koblet på en 2x-extender til mitt Nikon 70-200mm. En ting var avstanden, men en annen ting var utfordringen med at jeg ikke kom over publikumet så bildene ble bare ikke gode. Jeg husker jeg tenkte at jeg fikk prøve å knipse det jeg kunne før jeg fikk prøve å komme meg på siden av publikumet i et håp om å få noe. Om ikke annet.

Allerede under første sang skjedde det utenkelige; selve skjermen på mitt Nikon d700 tok kvelden så der sto jeg grønn nok til at jeg gjerne brukte skjermen til å se hvordan jeg traff med innstillingene, men uten skjermen.

Resten av konserten ble derfor bokstavelig talt å skyte i blinde i et håp om at magefølelsen resulterte i gode nok innstillinger.

Uflaksen burde stoppe her.

Burde.

Når jeg kom hjem viste det seg at jeg ikke fikk importert de siste ca 60 bildene grunnet feil på minnekortet. Det var dagen jeg lært viktigheten av å bruke to minnekort pr konsert.

Spoler vi frem til 2017 hvor dette skrives burde historien ha stoppet, men datidens nybegynnerfeil har fått sine konsekvenser; mangelen på erfaring gjorde at den tekniske kvaliteten var ikke helt på topp i utgangspunktet, alle de originale raw-bildene forsvant i et digital aramgeddon for noen år siden og det gjorde også den originale konsertanmeldelsen. Det jeg sitter igjen med er jpeg-utgaver som i tillegg til å vise nybegynner-skills i etterbehandling også viser en komplett mangel på forståelse for hvordan bilder bør croppes.

Om ikke annet så ble det en i overkant lærerik opplevelse selv om jeg naturligvis kunne ha tenkt meg å fått disse lærepengene i forbindelse med en mindre konsert for med KISS sine krav til fotografene så kommer jeg aldri til å kunne fotografere de igjen. Men til tross for at det meste gikk ad skogen så har jeg faktisk fotografert en konsert med KISS og det i seg selv kommer til å stå seg som noe av det største den dagen jeg legger kameraet på hyllen.


BONUS


 

Sjekk også ut:

Del denne artikkelen:

Legg inn en kommentar