Kalandra @ Spydeberg Rock Festival 2016 – Et unikt reisebrev fra Norges musikalske fjellheim

Kvelden var så purung og festivalen hadde så vidt begynt; The Boogietraps og Rotvelt hadde vist oss at punkrocken fortsatt levde i beste velgående og seinere på kvelden hadde vi både Klovner I Kamp og Raga Rockers å se frem i mot. Den lille scenen ville uansett være en bonus for hadde man flaks så oppdaget man noe nytt og hadde man uflaks så så ble det par «meh-opplevelser»som i så fall hadde resultert i ei velfortjent ølpause for fotografer så vel som publikummet. Det har seg imidlertid slik at alle festivaler har sitt eget WTF-øyeblikk og det skulle komme i det Kalandra entret scenen. 

kalandra-spydeberg-rock-festival-2016-22-of-22Norsk folkerock er vel strengt tatt ikke noe vi er i manko på og jeg skal ærlig innrømme at jeg synes det er en tidvis rar sjanger som jeg sliter med å få taket på. Grunnet tidspress rakk jeg aldri å sjekke ut Kalandra på Spotify før festivalen og tenkte at jeg fikk gi de en fair kjangs; hadde jeg flaks så kunne jeg jo endelig få høre folkerock som var til å overleve.

Og………………. så skjedde det som måtte skje en eller annen gang.

Haka traff gulvet med en forrykende hastighet, pupillene vitnet nok om et heftig inntak av kjemiske substanser og beina føltes som gele mens det ble mer en litt utfordrende å faktisk jobbe med å ta bilder.

kalandra-spydeberg-rock-festival-2016-20-of-22Fra første strofe var det klart at vi burde stålsette oss for en teatralsk og trolsk reise i det norske musikklandskapet vi neppe hadde vært på før. Lydbildet var like storslagent som det var ømt og bombastisk; som musikkens svar på den norske fjellheimen var det et musikalsk landskap som kunne ta pusten fra noen og enhver. Man kan – om man absolutt vil – dra frem enkeltdetaljer som trommer, gitarer, bass osv, men sjelden har jeg blitt utsatt for et så komplett band hvor alle spiller så godt sammen at ingenting stikker seg frem og setter annet i skyggen. Det skal imidlertid sies at det er en sannhet med en bitteliten modifikasjon for i front sto Katrine Stenbekk for en vokal kunne ha gjort selv den stauteste bikeren til en pusekatt. Antrukket i lang kjole åpnet hun konserten med en dans som tro tankene til norske eventyrs huldre, dog med litt mer sjarm. Hakesleppet kom imidlertid i det hun tok mikrofonen for om lydbildet var imponerende så var vokalen på grensen til skremmende jaw dropping.

kalandra-spydeberg-rock-festival-2016-19-of-22Det var ett spenn og en kraft i vokalen som jeg faktisk ei tidligere har blitt utsatt for. Det var en vokalmessig fremføring som får hifi-fanatikere til å bruker årslønner på hjemmeanlegget! På det sarteste hadde ingen reagert om publikumet hadde felt en tåre, på det kraftigste hadde ingen reagert om samtlige hadde opplevd at beina sviktet under de; som vokalen var lydbildet like storslagent, vakkert og så forførende at Kalandra endte opp en av de mer sjelsettende og minneverdige (musikalske) reisene jeg har hatt så langt i mitt liv. Kveldens høydepunkt? Definitivt!


BONUS


kalandra-spydeberg-rock-festival-2016-18-of-22 kalandra-spydeberg-rock-festival-2016-17-of-22 kalandra-spydeberg-rock-festival-2016-15-of-22 kalandra-spydeberg-rock-festival-2016-16-of-22 kalandra-spydeberg-rock-festival-2016-14-of-22 kalandra-spydeberg-rock-festival-2016-12-of-22  kalandra-spydeberg-rock-festival-2016-10-of-22 kalandra-spydeberg-rock-festival-2016-11-of-22 kalandra-spydeberg-rock-festival-2016-9-of-22  kalandra-spydeberg-rock-festival-2016-13-of-22 kalandra-spydeberg-rock-festival-2016-5-of-22 kalandra-spydeberg-rock-festival-2016-6-of-22 kalandra-spydeberg-rock-festival-2016-4-of-22 kalandra-spydeberg-rock-festival-2016-3-of-22 kalandra-spydeberg-rock-festival-2016-2-of-22 kalandra-spydeberg-rock-festival-2016-1-of-22kalandra-spydeberg-rock-festival-2016-7-of-22

Sjekk også ut:

Del denne artikkelen:

Legg inn en kommentar