DDR @ Oslo Spektrum 2017 – Es War Der Wahnsinn

Musikkbransjen er ikke akkurat i beita for band som har gjort galskap til et påtatt varemerke for å tjene penger og som regel styrer jeg lett unna slikt for skuespill kan ikke skjules og enten har du det i deg eller så er du en traust posør. Når to av landets dyktigste komikere for noen år tilbake annonserte at de – i selskap med en skokk andre – startet et band lå det i kortene at galskap ikke bare ville være en faktor, men selve fundamentet i ett prosjekt hvis mål var å rette opp det noe feilaktige inntrykket mange hadde av Tyskland. Dessverre har det seg slik at selv det hjerteligste galskap kan ta slutt og når DDR inviterte til avslutningskonsert i Oslo Spektrum var jeg ikke vond å be.


Utenfor Spektrum ble vi møtt av små, men effektive korps så stramt antrukket at det å gå inn i Spektrum føltes som å delta i en militær marsj i mot den siste gravølen og det var ett inntrykk som holdt seg godt når vi kom inn i Spektrum denne noe forblåste vårkvelden for det hersket ingen tvil om at DDR hadde absolutt null planer om å gå stille i denne siste døren. Med en scene verdensstjerner verdig, en stor tv-produksjon og ei gjesteliste av de sjeldne lå alt til rette for at dette skulle bli en fest man kom til å huske.


Ballet ble åpnet med Es Geht Besser Nun DDR (Det Går Likar No DDR) og om den norske utgaven tar av så er det vel innafor å si at den tyske utgaven sendte publikummet ut i en tilstand en tvangstrøye verdig. Sjelden har jeg sett så mange glise fra øre til øre mens de nærmest ristet på hodet over det som tok sted på scenen; begrepet «guilty pleasure» har sjelden passet bedre og enda litt bedre ble det når de liksågodt fulgte opp med Mein Arch (Rompa Mi) på like pære tysk hvor Berit Boman mer enn litt spilte ut låtas «mening» i all sin ikke veldig stuereine prakt til publikummets elleville glede.

For ett band som har gjort galskapen til sitt varmerke lå det imidlertid kortene at det for avslutningens skyld ikke ville holde med «bare» DDR og hva kunne da være mer naturlig enn å hanke inn ett knippe gjesteartister hvor hver og en kan ta pusten fra de fleste?  Det er slettes ikke hver dag man får oppleve Lars Lillo Stenberg, Katzenjammer, Michael Krohn, Mannskoret, Biff Malibu og Kristopher Schau som gjesteartister på en og samme konsert som ble toppet med Ylvis på en litt hardere enn vanlig utgave av The Fox før det hele ble avsluttet med ingen ringere enn DDE som toppet det hele og sendte DDR ut i historien. I alle fall frem til første gjenforeningskonsert som skulle ta sted om ca 24 år.

Å gå ut av Spektrum denne kvelden ble en sær opplevelse; både på Spydeberg Rock Festival i 2013 og Spektrum 2017 så var DDR en fantastisk artig opplevelse humoren trumfet musikken og vi snakker strengt tatt en slags musikalsk komiker-fest fra ende til annen. Det er useriøs moro, et forrykende tempo på scenen, spilleglede i bøtter og spann, en kjemi og festglede som smitter over på publikummet, og naturligvis det komplette kaos. DDR er DDR på godt og vondt. Selv hadde jeg ikke takket nei til flere konserter, men samtidig maktet de denne kvelden å servere ett show akkurat så spinnvilt som bandet i seg selv er og skapte strengt tatt en perfekt avslutning på denne galskapen. DDE låter på tysk. I et nesten utsolgt Oslo Spektrum. Servert av Golden, Antonsen og Boman. Og Krohn. Og Ylvis. Og Schau. Og DDE. Osv.. Det hørtes ut som galskap – det ble galskap. DDR i Spektrum; ok, jeg var der!!!


BONUS


   

Sjekk også ut:

Del denne artikkelen:

Legg inn en kommentar